Høyt blodsukker og diabetes: årsaker, tegn og tiltak
For stort glukosenivå handler om at mengden blodsukker i kroppen ligger over ønsket nivå enn organismen vanligvis tåler best av. Dette omtales som økt blodglukose samt oppstår ofte som vanligvis viktig hos personer som lever med diabetes.
Glukose fungerer som kraftkilde i cellene. For sukkeret skal slippe fra blodet og inn i cellene, trenger du hormonet insulin. Hos personer med diabetes type 1 produserer bukspyttkjertelen nesten ikke eget insulin. Ved diabetes type 2 arbeider kroppens insulin ofte mindre effektivt, og bukspyttkjertelen kan skille ut passende mengde insulin.
Hva betyr forhøyet blodsukker?
Forhøyet blodsukker kommer når organismen ikke klarer å bruker blodsukker på riktig måte. Det kan skje på grunn av at kroppen har for lite virksomt insulin, siden hormonet ikke virker, og fordi behovet etter insulin blir større.
En ting er å huske på at forhøyet glukose ofte ikke føles med en gang. Noen vil kunne fungere sammen med forhøyede verdier med få tegn. Nettopp derfor blir oppfølging avgjørende, særlig for personer som allerede lever med diabetesdiagnose.
Blodsukkeret endres med drikke, mosjon, døgnrytme, stress, feber, medisiner samt hormoner. Dette viser at man kan ha ustabilt blodsukker til og med når man jobber å leve sunt.
Slik kan høyt blodsukker merkes
Tegnene ved hyperglykemi pleier å bygge seg opp gradvis. Noen kjenner nesten ingenting, samtidig som flere kjenner merkbare tegn. Det kan særlig føre til at oppdages sent.
Når høyt blodsukker fortsetter i dager eller uker, kan symptomene bli sterkere. I alvorlig forhøyede blodsukkerverdier vil det kunne oppstå oppkast. Disse symptomene kan tyde på utvikle seg til alvorlige komplikasjoner, derfor bør du ringe lege uten å vente.
Hva kan øke blodsukkeret?
Årsakene bak høyt blodsukker vil kunne være ulike ting. Hos mennesker med diabetes kan balansen blant måltider, insulin, aktivitet samt kroppens behov bli sentral.
Under feber skiller organismen vanligvis ut hormoner. Slike hormonene vil kunne føre til at blir høyere, selv om man får i seg lite. Av den grunn blir dager med feber ekstra krevende hos mennesker med diabetes.
Høyt blodsukker ved diabetes type 1 og type 2
Sukkersyke handler om at glukosenivået holdes forhøyet fordi insulin ikke strekker til. Men finnes det forskjeller mellom diabetes type 1 samt type 2.
Ved type 1-diabetes produserer kroppen ikke nok eget insulin. Derfor må insulin gis daglig. Dersom behandlingen blir for lav, vil glukosenivået øke raskt. Ved for lite insulineffekt vil kroppen kunne lage ketoner, som vil kunne føre til syreforgiftning, en livstruende tilstand.
Hos personer med diabetes type 2 er høytblodsukker.no problemet vanligvis insulinresistens. Det innebærer at hormonet ikke virker effektivt nok. Over tid vil bukspyttkjertelen i tillegg lage ikke nok insulin. Resultatet kan glukosenivået bli ustabilt, spesielt i forbindelse med matinntak.
Egenmåling ved diabetes
Kontroll med blodglukose kan være et nyttig verktøy for mennesker som har diabetesdiagnose. Hvor ofte man bør måle varierer med behandling, samt skal helst tilpasses sammen med diabetessykepleier.
Sjekk vil kunne være spesielt nyttig dersom du merker slapphet, dersom du er infisert, i forbindelse med justeringer av kosthold, og hvis du føler at nivået holder seg utenfor målområdet.
Hos flere blir langtidsblodsukker i tillegg en nyttig måling av kontrollen. Denne blodprøven forteller om i grove trekk hvor stabilt blodsukkeret har i en lengre periode. Den tar ikke over for aldri daglig kontroll for personer som trenger det, men vil den kunne skape god retning.
Tiltak som kan hjelpe ved forhøyet blodsukker
Hvilke tiltak man kan gjøre når høyt blodsukker kommer an på med symptomer og hvor høyt blodsukkeret er. Derfor skal egne råd gjennomgås sammen med behandler.
Trening kan hjelpe med jevnere glukosekontroll, samtidig kan det være viktig å vite i hvilke situasjoner trening ikke lurt. Dersom man mistenker ketoner, eller opplever oppkast, bør man søke profesjonell hjelp.
Mat og livsstil ved høyt blodsukker
Matvaner kan ha en stor funksjon for diabetesbehandlingen. Dette dreier seg ikke om man må unngå alt karbohydrat, men om balanse. Mange har nytte av regelmessige måltider, fiber, fisk samt umettede fetttyper.
Stivelse påvirker glukosenivået raskest. Likevel kan kvalitet mat bety mye. Grove matvarer bidrar ofte til ofte mindre brå økning enn raffinerte drikker. Vanlig væske er et enkelt alternativ dersom tørsten kommer.
Livsstil handler også rundt aktivitet. Lite søvn samt kraftig press kan gjøre at blodsukkeret blir vanskeligere å styre. Realistiske endringer som nok væske vil kunne bidra til mer forutsigbar balanse i hverdagen.
Tegn som krever rask hjelp
Høyt blodsukker skal tas på alvor grundig, særlig når det holder seg svært høyt og kommer sammen med uvanlige tegn. Personer som har diabetesdiagnose bør ha sin egen sykedagsplan ved feber.
Dette er klokere å spørre lege én gang for mye fremfor å vente unødvendig lenge. Spesielt hos sykdom og feber kan for lite insulin utvikle seg raskt.
Gode rutiner for stabilt blodsukker
God kontroll handler om å vaner som gjør at glukosenivået blir lettere å forstå. Det kan være ofte enkle grep fulgt over tid som sammen skaper best nytte.
Hensikten er aldri null avvik, men tryggere egenmestring. De fleste kan få høye blodsukkerperioder innimellom. Det mest avgjørende er å hvilke tiltak man skal ta, når man bør kontrollere på nytt, og når du bør søke lege.
Slik tar du høyt blodsukker på alvor
Økt blodglukose kan være vanlig hos personer med diabetes type 2, og tilstanden kan tas på alvor. Typiske tegn kan være dårlig sårtilheling, samtidig kan mange ha få tegn. Derfor blir oppfølging tryggende.
De beste grepene handler vanligvis rundt å følge medisinene, få i seg tilstrekkelig vann, spise jevnt, være aktiv, følge med på verdiene og snakke med diabetesteam når målingene ikke mer stabile. Hvis det oppstår akutte tegn slik som forvirring, bør du kontakte rask profesjonell behandling.
Gjennom måling kan høyt blodsukker håndteres raskere. Dette skaper mer stabil egenmestring og kan minske sannsynligheten for senere følgeskader på sikt.